Endelig slapp kulda taket, og vi har kunnet bevege oss litt mer utendørs med Henrik igjen. Det innebærer naturligvis at også vår lille godgutt omsider har fått innvie pulken, som ble nyinnkjøpt for anledningen i romjula da vi skulle ha fri alle sammen og gå masse på ski... Skiturer ble det, men uten Henrik, da det var for kaldt ute for de små lungene hans. Men endelig, som sagt, kom "mildværet" som gjorde første pulktur mulig, og søndag 17. januar gikk turen hjemmefra til Mariholtet med Henrik bokstavelig talt på slep. Det ble en gledesfylt og vellykket tur for alle parter - Henrik sov seg gjennom det meste av slitet, og våknet blid og fornøyd på Mariholtet blant en skokk med turgåere som sto i lang kø for å komme inn i stua og kjøpe seg en kaffe eller bolle. Stolte og fornøyde kunne vi konstatere at de urnorske genene også har gått videre til vår lille pode. Ansvaret for å dra pulken måtte selvfølgelig deles på, ettersom det var rift om å få trekke!
Søndag kveld var vi på besøk hos mormor Randi sammen med Ragnhilds tante Kir
sti og onkel Rolf som var på Oslovisitt fra Bodø. Det var en veldig hyggelig kveld, men vi fikk for første gang se en skikkelig furteleppe på Henrik mens han var blant sin tjukke slekt. Trolig var det lite søvn og at han var sulten som gjorde at han uttrykte misnøye et lite minutt, men det kan også tyde på at han begynner å tenke mer på hvem han kjenner av mennesker han møter. Vi velger å tro at tilfeldighetene spilte hans sosiale vesen et puss. Han sovnet i hvertfall lett den kvelden.Nok en pulktur fikk Henrik til Mariholtet fredag 22. januar sammen med mormor Randi og med Ragnhild som trekkesel. Med ivrig dytting i oppoverbakkene fra en erfaren pulkdytter gikk turen
meget smertefritt, og denne gangen fikk vi innpass på hytta og smakt på baksten (og Henrik fikk smake sine første papptallerkner).Uka ellers har gått med til babysvømming, babysang og 6-månederskontroll hos legen, og alt har gått veldig fint. Henrik veide mandag 9180 gram, og er 70,5 cm lang. Heldigvis fant vi ut at bilstolen hans ikke slutter ved 9 kilo som jeg (Ragnhild) var så skråsikker på, men ved 13 kilo (9 måneder) , så den kan vi fortsatt bruke en stund til. Etter legesjekken tok det ikke mer enn 2 dager før Henrik var forkjøla med feber og snørr og hoste, men han var heldigvis på bedringens vei igjen allerede dagen etter.
Henriks utvikling er for øvrig på fremmarsj til stadighet, og han har nå nesten greid å sette seg
opp på egen hånd (sitter på siden av hofta si), og han står ofte på alle fire og ser ut som han er klar for sine første krabbesteg. Foreløpig har vi kun registrert bevisst bevegese bakover og sidelengs (rulling) og rotasjon, men det er nok like rundt hjørnet. Kattene er også mer bevisste på hvor de posisjonerer seg i forhold til Henrik, og Henrik er mer og mer ivrig på å strekke seg etter dem. Flere ganger har mamma Ragnhild innbilt seg at Henrik mener "pus" når han sier "puuu" og stirrer på en av kattene.Smilet var på plass selv etter 5 kilometer i pulk :)
Et litt påtatt smil på trekkeselet?
Heiii, endelig noen som sier hei til den innpakkede Henrik-ungen:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar