Ragnhild og Henriks turdag i Østmarka

Tirsdag 18. august var arbeidsdag for Ole Kristian, og en dag uten planer om verken legebesøk eller annet. Med knallfint vær i sikte og lukta av brownies i nesa idet jeg (Ragnhild) steg ut av drømmeland i 7-tiden, fablet jeg tidlig den dagen om å komme ut på tur for å få en smak av solskinn og av bollene på Mariholtet. Litt av morgenen gikk som vanlig med til amminger foran pc'en og forberedelser som seg hør og bør, men med vogna fullpakket var Henrik og jeg klare for utmarsj kl 11.40.

Turen opp til Mariholtet gikk veldig fint, og for en gangs skyld virket Henrik fornøyd hele veien og sovnet i vogna. Vel framme i strålende solskinn måtte jeg slukøra konstatere at bollene på Mariholtet ikke var å oppdrive denne dagen, men en vaffel med jordbærsyltetøy var ingen dårlig erstatning. Henrik hadde respekt for mors appetitt, og ventet med å våkne til vaffel og banan var vel fortært.

Etter amming og resten av våre primærbehov dekket i løpet av en times pause på Mariholtet var vi klare for å fortsette. Formen var upåklagelig denne dagen - jeg hadde jo fått to netter på rad med nesten 6 timers søvn til sammen hver av nettene, så maskineriet var meget medgjørlig. Med flexikort i bagasjen og sikte mot Rustadsaga la vi derfor videre i vei, slik ambisjonene hadde pekt ut på forhånd. Henrik sovnet igjen innen få hundre meter til tonene av "Den glade vandrer".

Det ble en kort stopp for en pust i bakken med noko attåt ved Kattisa (bålplass + badeplass ved Nøklevann). Noen bilder og litt video måtte også dokumentere vår ferd før siste lille etappe av turen. Etter ca 2 timer og 20 minutters sammenlagt gangtid hjemmefra (pauser fratrukket) var vi kommet til Rustadsaga. Det nærmet seg ammetid med stormskritt, men vi tok sjansen på at buss til Haugerud og t-bane hjem ville gå greit likevel før det ble nødvendig med pitstop for Henrik.

Bussturen gikk knirkefritt, selv med et 20-talls skoleungdom på sin vei hjem fra semesterets andre skoledag, og idet t-banen entret perrongen på Ellingsrudåsen våknet "Tornerose". Men med såpass kort vei hjem gikk det fint å "hale ut tiden" litt til. Henrik ventet tålmodig til ammekroken igjen var inntatt litt før Ole Kristians hjemkomst ca kl 16.00.

Konklusjonen er at det ble en veldig fin tur og minneverdig dag, ettersom dette var mor og sønns første skikkelige markatur "alene" sammen. Det må likevel innrømmes at slike flotte turopplevelser blir enda bedre i samvær med flere!

Flere bilder fra turen kan sees i vårt fotoalbum. Video fra turen og en video med diverse klipp med Henrik fra 9. august til 16. august kan sees under.